| Hvorfor ikke? |
 |
 |
 |
|
Min sjelevenn, spre dine vinger ut la dem fly deg dit din lengsel lander. Kommentarer (18)
  skrevet av Ailo Gaup, April 03, 2010
flyve-fisk
fly fritt, men med rim finner du meg aldri. Uten rim kan du finn min vei gjennom hav, over fjell
skrevet av Silva, April 03, 2010
hvor jeg finner andre sjelevenner...
som følger sin egen vei. Hvor vi drikker av samme kilde... den kilden som førte oss sammen... kilden med alle sine navn. Jeg flyr i lengsel mot samhørigheten... den som bærer forskjellige merkelapper... som fører oss sammen i respekt ...for hverandre.
skrevet av Flyv Are, April 03, 2010
Jeg fant en vakker blå sommerfugl
og hjerte smilte blidt
skrevet av Eldbjørg, April 03, 2010 Hør nå, hjertefugl noen kaller ditt navn båret av mild vårvind følger du din egen sang
skrevet av sparks, April 04, 2010
jeg lar svevet bære meg nå
til de forentes land hvor hjerteslag kan høres og sangen er fri Vinden som bærer meg over knauser og vann minner meg om at der er flere enn meg som vil gi...
skrevet av xy, April 04, 2010
sjelevenn...i din närhet blir ljuset i ögonen mycket ljusare och alla frågor blir svaret bortom alla svar...så enkelt kan allting vara...det vet jag...för jag var där...ja flyg bara flyg innan natten tar landet...
skrevet av Stinelise Hansen, April 04, 2010
En sjelevenn vekker mitt hjerte.
En sjeldevenn tilhører mitt hjerte. En sjelevenn er som en tre rettersiddag.. Av og til oppleves du som en liten forrett..en smakfull hoved rett, og en herlig søt dessert.. Sjelevenner er ikke noe man velger og vraker bort..De er der for evig og alltid..Som et svanepar..Helt uadskillelig
skrevet av Ave, April 04, 2010
der lengselen lander
sitter friheten og venter velkommen hjem -sjelevenn sier den.. så bra at du fant veien over heien
skrevet av Ailo Gaup, April 04, 2010
Akkurat da jeg ba en bønn
om å møte min sjelevenn tok det til å suse så vårlig i furukronene. Var det du som kom? Jeg så deg ikke helt? Kan du gi meg et nytt tegn på at du er her?
skrevet av aicha, April 04, 2010
Se på skogbunnen - ennå fuktig av snø
mellom furunåler og høstens ospelauv se - vinden danser i en hvit fjær rusker i de små fjon av mjukeste dun ta meg opp - hold meg varsomt mot kinnet undrende hører du sjelens fløytetoner ~da vet du hvem jeg er
skrevet av Silva, April 05, 2010
må en sjelevenn sees?
Kan h*n også ikke bare føles? Som et sus...som en lyd...som en følelse... som hjerte.... dudunk dudunk dudunk. Den lille skjelvende hvitveisen... berørt av vinden og beroliget av sin moder jords... dudunk dudunk dudunk.
skrevet av Ailo Gaup, April 05, 2010
En fugl synger
i en vårlig furu om solskinn, frihet og en sjelevenn
skrevet av xy, April 06, 2010
På grenen finns den fågeln som varken är duva eller trast.... den är för liten för sitt namn och för stor för sin verklighet...den är för grå för sin vita solfjädersvans...den dansar kärleken och konsten...vem kan vara dess sjelevenn...vem vågar följa vårfågelns väg...jag var där i drömmen...det var enkelt...det var ljust....jag var där i verkligheten...det är enkelt det är ljust...så flyg den rätta vägen...där ljuset flyttar in i mötet...där rymd och tveklösheten formas till sinnlig glädje och ro...kvinnan går långsamt fram på vägen... hon tar en plats vid sidan om allt...skorna behagar hon inte bära...
skrevet av gunilla, April 06, 2010 Hvorfor ikke? Hmm... Har jeg vinger å spre ut, å fly med? Ånden, supersinnet, drømmesinnet i meg trenger ikke vinger. Det er allerede tilstede.. Sjelen, hverdagssinnet, fantasien har vinger jeg altid har brukt. Det er bare å fly. Jeg besøker stedet hvor min lengsel lander når jeg ønsker.. Men kroppen min som lever i den fysiske virkeligheten har den også vinger å bruke? Jeg finner ikke kroppens vinger.. Men.. i den fysiske virkeligheten kan jeg bruke teknikkens.. Telefon og internett er flotte vinger. De kan ta meg til min sjelevenn Kanskje kan vi lære oss å fly sammen...
skrevet av Hildeborg Dalheim, April 07, 2010
Å, hvor sjelen min lengter
etter den som jeg ikke enda kjenner men som jeg kjenner - hadde jeg bare kunnet fly Det sies at den tamme fuglen venter mens den ville flyr kanskje venter man på en vindstrøm som leder den rette veien, et tegn men skaper ikke fuglen sin egen vind under vingene når den flakser? må man bare hoppe? og sånn går dagene mens man sitter på sin gren
Skriv kommentar
|
RSS for kommentarer
min venn i sjelens grønne hei
lar lengselens vinder
bære mine vinger
avgårede mot deg
der du sitter
å synger så gild
å så grei