Av Mira
Det
står et tre i sentrum, jeg går inn dit med alt jeg er og henter kraft,
tar med kraft tilbake til plassen min og ber om at jeg må få gi mitt
liv, min kropp og mitt sinn for de som trenger det. Det er en levende
forbindelse med alle lagene i livet. Trommen driver meg og oss alle inn
i krefter som VIL forløses, renses og danses fri.
|
|
En fortelling av Gunilla
En kvinna var ute och gick i skogen.
Så kom hon till en djurstig som gick åt det hållet hon skulle. Hon beslöt att följa den.
Efter en stund fick hon se ett stort älghorn vid sidan av stigen. Så ovanligt. Hon hade aldrig förr sett ett fällt älghorn...
|
Av Torstein Simonsen
Jeg drømte det var en skadet kråke på
plenen. Den hoppet rundt. Så kom to svarte katter smygende og forsøkte
å få has på den. Jeg prøvde å holde kattene unnan, men på ett eller
annet idiotisk vis klarte jeg det ikke, og de drepte kråka...
|
Kan man gjøre sjelehenting på seg selv, spør Fønix på Debattsonen? Ja,
man kan drømme sjelebiter tilbake. Man kan gjøre den reisen for seg
selv. Landskapet man drar gjennom for å finne den tapte sjelen består
av adskillelsens smerte. Så derfor er det kanskje best at andre gjør
denne reisen for en.
|
Det du ser med dine ordinære øyne under et rituale, er ikke alltid
det viktigste du får, i alle fall ikke om du kan åpne
ørene og dørene inn mot stillheten og det tause og hemmelighetsfulle.
Ritualkraften er i det som er skjult, i pausene og stillheten og i det
som ikke sies. Derfor kan sjamanmiljøer virke hemmelighetsfulle for
utenforstående. Men hvordan formidle det usynlige og det som er utenfor
språket???
|
Mens man er i ferd med å gjøre en
trommereise kan det så lett skje at vår overivrige prestasjonslyst
overtar. Våre forventninger til oss selv kan også stille seg i veien. Om så hender, og ikke noe "autentisk" oppleves der man ligger og lytter til trommen, kan
skuffelsene dukke opp. Avspent ikkehandling er løsningen.
|
|
|
<< Start < Forrige 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Neste > Siste >>
|
Side 38 av 52 |